tisdag 26 juni 2012

Mindre kustflickslända/Ischnura pumilio, ny art för Norge

Mindre kustflickslända, hona, Limhamns kalkbrott 2011.
Vi fick idag information om en ny trollsländeart för Norge: mindre kustflickslända Ischnura pumilio. Eftersom vi tror det är av stort intresse plockar vi texten från en artikel från tidningen Varingen och lägger ut nedan då artikeln inte finns på nätet. Tack till Hans Olsvik för tipset. (OBS: Om någon använder Google Translate för att läsa detta så är nedanstående text på norska och inte svenska)

Sandtak av nasjonal naturverdi
Da biologer skulle undersøke forholdene for ørkenfuglen dverglo [mindre strandpipare] i Berg sandtak, fant de noe som er mye sjeldnere.

– Den er aldri funnet i Norge før. Nærmeste dokumenterte forekomst er i Skåne i Sør-Sverige, forteller biolog Stefan Olberg i Biofokus. Onsdag 30. mai reiste han opp til Nittedal for å undersøke de biologiske verdiene i Berg sandtak, på oppdrag for Multiconsult etter krav fra Nittedal kommune. Ved dammen i bunnen av sandtaket fanget han en vever og blåfarget vannymfehann av arten Ischnura pumilio. Sensasjonen var et faktum.
– Senere fant vi flere, både larver og voksne. Funnet gjør at vi vurderer Berg sandtak til å være et område av nasjonal verdi for biologisk mangfold, sier Olberg.

Gunstig beliggenhet
Mindre kustflickslända, hane, Limhamns kalkbrott 2009.
Til sammenlikning er salamanderdammen på Holum skog vurdert som et område av regional verdi.
– Vi fant også bred blålibelle [bred trollslända Libellula depressa], en annen vannymfe som i rødlista er oppført som sterkt truet, forteller Olberg.
Fra før er sandtaket kjent som hekkelokalitet for fuglearten dverglo, som har status som nær truet. Sjeldne sandsvaler hekker også i sandtakets bratte skråninger. Forekomsten av fugler blekner mot hva som åpenbarer seg av insekter rundt vannet i bunnen av sandtaket, i Nittedals svar på Urdammen.
– Sandtaket ligger åpent mot sør og har vegger i nord og øst som gir en paraboleffekt. I tillegg er vi i en varm region, og forholdene blir veldig gunstige for en del varmekrevende arter, sier Olberg.

Fraråder gjenfylling
I sin rapport anbefaler Olberg og Biofokus at Berg sandtak ikke fylles igjen. Like viktig for de biologiske verdiene er det at sandtaket ikke gror igjen av seg selv.
– Vi anbefaler at sandtaket utsettes for en svært forsiktig bruk, og at videre tiltak vurderes på nytt om et par år, står det i rapporten.
Anbefalingene er dårlig nytt for grunneier Lars Ole Berg.
– Hvis vi ikke får fylle igjen, er det en veldig ulempe for oss. Utgangspunktet mitt for å åpne et sandtak, var nettopp å jevne ut terrenget for at det senere skulle bli lettere å drive jordbruk, forteller Berg. 

Med hjelp fra Multiconsult søker han om å fylle igjen deler av sandtaket og om å bryte fire dekar nytt grustak i en annen retning.

I artenes randsoner
Mindre kustflickslända, hona, Portugal 2010.
Lokal naturviter Jeroen van der Kooij er enig med Biofokus i at gjenfylling av sandtaket vil være en katastrofe.
– Du skal lete lenge for å finne et enkeltområde i Nittedal som har like stor biologisk verdi, sier van der Kooij.
Salamanderentusiasten må innrømme at selv salamanderdammen på Holum skog ligger i en lavere divisjon.
– En forskjell er at det unike leveområdet i Berg sandtak er menneskeskapt. Uten drift gror det igjen, samtidig som uttaket av sand ikke kan fortsette til evig tid, forteller van der Kooij.
– Hva er vitsen med å ta vare på varmekrevende arter her i Norge, arter som er mye mer tallrike i varme strøk lenger sør?
– Populasjoner kan i utkanten av utbredelsesområdet sitt ha genetiske særtrekk. Det er verdt å ta vare på, spesielt i ei tid med raske klimaendringer, svarer van der Kooij.

Av Sigbjørn Høidalen 67 07 35 14 sigbjorn@varingen.no
/Magnus

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar